Hvem skulle vel tro at Barcelona hadde tatt turen til Nordreisa? Joda, der sto plutselig Xavi, Iniesta, Busquets og hele sulamitten, akkurat slik jeg lovet! Det var en forbauset lokalbefolkning som plutselig var vitne til at en gjeng katalanere avbrøt grillpartyet sultne Nordreisa-spillere hadde stelt i stand bak mål. Om de ble så “starstruck” at grillpartyet måtte vike for autografhunting, eller om de rett og slett var ferdige å innta grillribbe og potetsalat vites ikke. Det var dog ingen som tok mot til seg og ba om autograf når vi entret stadion(!?). Så selv om noen av oss ville ha det til at møte med A-kjendiser for første gang kan være såpass intenst, at å spørre om autograf ikke lot seg gjennomføre, heller vi mot sistnevnte teori.

For å komme seg til Nordreisa hadde vi inntatt Nordens Paris så classy som overhode mulig. Dash 8, for siden å hoppe på flybussen. Her skal det også nevnes at vi kan takke høyere makter for at alt gikk bra også denne gangen. Kaoset som utspilte seg ved entreen på Tromsø Flyplass, og for siden å ta helt av i sentrum når Bear-Are kastet “Hoodien” og gikk rundt bararmet, kunne fått fatale konsekvenser. (stikkord her er forøvrig biceps, kropp og jentehyl) Vi velger å utelukke hvilket hotell vi overnattet på i fare for at neste Tromsø-tur skal ende i forferdelse.

Når vi var kommet oss forbi folkemengder og hylende tenåringer og inn i bussen, gikk turen til Nordreisa i høy hastighet, litt høy hastighet for Hagas smak. Vi skal ikke gå videre inn på dette, men hovedpersonen viste stor skepsis til bussjåførens “Jack-Daniels-tatovering” på underarmen, som visstnok skulle fortelle mer om hans personlighet enn vi ante.

Men nok vrøvl. Kampen! I dag visste vi at laget på motsatt banehalvdel var et lag vi skulle slå. Et lag som vi kunne spille ball i hatt med om vi holdt konsentrasjonen og fokus oppe. Vi fikk beskjed av Mattis at vi måtte våge å tenke at dette laget skulle vi slå greit om vi gjorde det vi skulle. Førsteomgang utspiller seg slik som vi forventer, og vi kjører matchen. Ukjente kilder vil ha det til ballinnhavet var 80/20 i store deler av omgangen. Eneste som mangler er at vi putter ballen i mål og det er mange fine kombinasjoner å spore. Varmen, hetebølgen om du vil, gjorde at det var tungt å løpe og gjorde igjen at stillingen sto 0-0 til pause. Etter pause girer vi om og Anatolij viser at han av og til driver med noe annet enn vi andre. En Messi-chip og et skudd sydd i krysset fra 25m samt en scoring av Ivanovic, (av mange ting i denne historien er dette ikke skrøn.) så endte kampen 3-0. Resten av kampen ble en formalitet og vi kjører 10-trekksleken kampen ut. Spillere som Bjørn-Are på DM og Anatolij på OMH står særlig frem i dag og hever laget, og bør nevnes.

Til slutt ønsker vi å peke på at det ikke er langt fra å se ut som Stoke City til å minne om FCB. Faktisk ikke lengere enn en ukes trening. Vel møtt til Kirkenes – Porsanger på Kirkenes stadion, lørdag klokken 1500.

SNAKKES DA!

Espen Johnsen